Som de fleste mennesker over hele verden kobler vi alle til Internett fra en enkelt IP-adresse (Internett-protokoll) og bruker en ruter (som kan være hjemme eller til og med ikke når det gjelder tilkoblinger som Fastweb) som forbinder alle enheter til hjemmenettverket. Denne arkitekturen er et triks som strider mot det opprinnelige prinsippet på internett, det å koble flere enheter direkte til hverandre.
Problemet var at IP-adressene er begrenset i antall, nøyaktig mindre enn 4, 2 milliarder IPv4 IP-adresser tilgjengelig, som sammenlignet med alle datamaskiner og mobiltelefoner som er koblet til internett over hele verden, er veldig få.
Det er med andre ord flere tilkoblede enheter på planeten enn offentlige IP-adresser for å identifisere dem i nettverket .
For å rasjonere denne mangelen på IPv4-adresser, er dette trikset blitt studert som lar enhver enhet i et hus eller i et område få tilgang til internett.
Internett-leverandøren hvis den skulle tilordne en unik offentlig IP-adresse for hver hjemmeenhet som kobles til internett, trenger en ekstra gratis adresse hver gang du kjøper en ny datamaskin, nettbrett, smarttelefon, spillkonsoll eller annen ting.
Av denne grunn tildeler Internett-leverandøren vanligvis en enkelt IP-adresse for hver av abonnentene sine, og i visse tilfeller til og med en enkelt adresse for flere personer.
LES OGSÅ: Slik fungerer en ruter "> Offentlig og privat IP-adresse
Ruteren tildeler lokale IP-adresser til de tilkoblede enhetene.
I praksis oppretter en ruter et lite internettnett (kalt et intranett) der tilkoblede enheter og datamaskiner kan kommunisere med hverandre.
Disse lokale IP-adressene er ikke tilgjengelig fra Internett.
Med andre ord, den offentlige IP-adressen kan være noe som 23.24.35.63 og kan nås fra hvilken som helst datamaskin i verden som er koblet til internett.
Datamaskinens private IP-adresse er derimot noe som 192.168.1.133 som ikke kan nås fra Internett og som bare er synlig i det lokale nettverket.
For å forstå denne mekanismen godt, kan du tenke på en bygning med mange kontorer.
Adressen til kontorbygget kan være i Via Dante 15, Roma, Italia, og hvem som helst kan nå denne adressen med et brev sendt med posten.
Denne adressen er en offentlig adresse, så inne i bygningen er det forskjellige nummererte kontorer som kan forstås som lokale IP-adresser.
Rom B4 er ikke en unik og globalt gjenkjennelig adresse, det brukes av mange bygninger for å identifisere kontorer.
LES OGSÅ: Hva er en statisk IP og hva er fordelene
3) Network Address Translation (NAT) og port Videresending
Når du kobler til noe på Internett, for eksempel et nettsted, sender datamaskinen pakker gjennom ruteren.
Ruteren endrer pakkene og tildeler dem en unik port for hver utgående tilkobling.
Når nettstedet eller en annen server sender dataene til datamaskinen, passerer den gjennom den spesifikke porten slik at ruteren vet at den må sende dataene til selve enheten som først startet den opprinnelige forbindelsen.
Slik administrerer rutere Internett-trafikk for flere datamaskiner samtidig ved å bruke en enkelt IP-adresse, og fungerer som en trafikkvakt som forteller maskinene (pakkene som danner trafikken) hvilken vei de skal gå (portene).
Videre passerer ikke en ruter uønsket innkommende trafikk, som for eksempel forsøk på å koble utenfra av fremmede (eller hackere).
Dette betyr egentlig at ruteren fungerer som en slags brannmur, og eliminerer uønsket innkommende trafikk.
Av denne grunn, selv med en statisk offentlig IP, er det ikke umiddelbart å koble seg direkte til den fra en datamaskin utenfor nettverket.
Hvis du vil motta innkommende trafikk, må du konfigurere portvideresending på ruteren.
For eksempel kan du fortelle ruteren at du kjører en server for et bestemt videospill på port 25565 på en spesifikk lokal IP-adresse.
Når ruteren mottar en tilkobling på port 25565, vet den at den må passere trafikk gjennom den spesifiserte private IP-adressen.
Dette er grunnen til at portvideresending er nødvendig for applikasjoner som fungerer som servere for å motta innkommende trafikk utenfor det lokale nettverket.
Med port forwarding kan du derfor også bruke en datamaskin som en webserver, som en ftop-server eller som en media streaming server.
LES OGSÅ: Lag en server på datamaskinen din for å dele ressurser på internett
4) Framtidsscenarier
Som nevnt over, er IPv4-adresser begrenset, så det er to måter å avhjelpe problemet og la internett fortsette å vokse:
- Å dra nytte av den nye IPv6-internettprotokollen som gjør at den kan tilby et enormt antall unike IP-adresser (2 høye 128) og kan i teorien tillate alle å ha sin egen personlige adresse.
- Storskala NAT, slik at offentlige IPV4-adresser vil forbli tilgjengelige for leverandører og deles av hele byområder.
Dette er for øyeblikket Fastweb-scenariet som er et stort lokalnettverk (som et stort bygg).
Port-videresending i disse tilfellene fungerer ikke, og en PC kan ikke brukes som en server som er tilgjengelig fra internett.
Dessverre da Internett ble opprettet, hadde det ikke blitt forestilt seg for så mange tilkoblede enheter, og det er bare takket være hjemme-rutere og NAT-teknologier som vi i dag kan koble oss til så mange enheter uten å migrere til IPv6 Internett-protokollen .
